Evalueringsfaglighed: En Nøkkel til Kontinuerlig Utvikling

avatar
Skrevet av Bryan KönigPsykiatrisk Sykepleier, Leder for Fag og Kvalitet - Skrevet 20. august 2024

Evalueringsfaglighed spiller en avgjørende rolle i kvalitetsutvikling innenfor ulike sektorer, inkludert helsevesenet. Gjennom både formativ og summativ evaluering kan organisasjoner kontinuerlig forbedre sine prosesser og sikre at de oppnår ønsket kvalitet. Men hva innebærer egentlig evalueringsfaglighed, og hvordan kan det påvirke kultur og praksis på en arbeidsplass?

Formativ Evaluering: Fremtidssyn og Læringsorientering

Formativ evaluering fokuserer på å forme fremtidige prosesser og er primært lærings- og utviklingsorientert. Hensikten er å forbedre kvaliteten ved å identifisere muligheter for justeringer underveis i prosessen. Denne typen evaluering handler om å bygge en kultur hvor utvikling er et kontinuerlig mål, snarere enn bare en vurdering av hvorvidt man har oppnådd et fastsatt mål.

Summativ Evaluering: Kvalitetssikring og Måloppnåelse

Summativ evaluering, derimot, har som mål å oppsummere og vurdere om kvalitetsmålene er oppnådd etter avsluttet prosess. Denne evalueringen gir en endelig vurdering av resultatene, og kan brukes til å konkludere om bestemte standarder er nådd. Summative evalueringer fungerer ofte som et verktøy for kvalitetssikring ved å identifisere hvorvidt kriteriene for suksess er oppfylt.

Kultur og Funksjonsdyktighet: En Nødvendig Refleksjon

Kulturen på en arbeidsplass er avgjørende for hvordan evalueringer og praksis utvikles over tid. Dersom utsagn som “vi pleier” og “slik gjør vi det her” ledsages av en kritisk refleksjon – “er det vi pleier å gjøre, det beste?” – kan dette stimulere til kontinuerlig kulturutvikling. Uten denne refleksjonen risikerer man stagnasjon, hvor gamle vaner opprettholdes uten en kritisk vurdering av om de fortsatt er hensiktsmessige.

Alle ansatte bidrar til å definere hva for eksempel et psykiatrisk sykehus er gjennom deres kommunikasjon og handlinger. Gjennom daglig samhandling skapes felles forestillinger om institusjonen, og disse blir gradvis en del av den rådende kulturen. Denne kulturen påvirker igjen hvordan evalueringer utføres og forstås.

Refleksjon som Utviklingsverktøy

Refleksjon er en nøkkelkomponent i utviklingen av både kultur og praksis. Ved å observere og beskrive eksisterende praksis kan man legge grunnlaget for å tenke nytt og gjøre forbedringer. Det er nødvendig å “forstyrre” rutiner og handlemåter for å drive frem utvikling. En kultur som verdsetter refleksjon, kan bedre identifisere hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres.

Evaluering som En Integrert Del av Kulturen

For å oppnå kontinuerlig utvikling bør evaluering bli en integrert del av arbeidskulturen. Ved å skape rom for refleksjon og kritisk tenkning omkring eksisterende praksis, kan man styrke både kvalitet og funksjonsdyktighet. Evalueringsfaglighed handler dermed ikke bare om måling og vurdering, men om en dypere forståelse av hvordan man best kan tilpasse seg og utvikle seg i en stadig skiftende virkelighet.

Evalueringsfaglighed er derfor ikke kun et spørsmål om å oppnå kvalitetsmål – det er et spørsmål om å utvikle en organisasjon som kontinuerlig streber etter forbedring og tilpasning gjennom kritisk refleksjon og aktiv deltagelse fra alle involverte.