Vi tilrettelegger vår kliniske arbeid etter målrettet miljøarbeid på vår avdeling Husly, heldøgns bo- og omsorgssenter.
Målsetting
Husly har som sitt hovedmål: Å tilrettelegge rammebetingelse for å skape trygge omgivelser, læring og utvikling. Husly har kompetanse, erfaringer og verktøy innenfor feltet målretta miljøarbeid som muliggjør tilpassede rammer i forhold til den enkeltes behov.
Å jobbe målretta med det miljøterapeutiske arbeidet – som blant annet innebærer fokus på brukermedvirkning og mestringsopplevelser gjennom gode aktiviteter som både skole/jobb og fritid, fokus på samarbeid med beboernes private og offentlige nettverk, være faglig oppdatert og være gode på evalueringen av vår drift, organisering og struktur er viktige tiltak for å oppnå våre målsettinger.
Målretta miljøarbeid
Målretta miljøarbeid er en arbeidsmodell som består av ulike metoder, faglige intervensjoner og profesjonelle holdninger – styrt i målrettede prosesser. Hvis en miljøarbeider skal kunne arbeide målretta må tre ulike komponenter være til stede; fagkompetanse, holdninger og verdier og miljøarbeiderens evne til å samarbeide.
Husly er bevisst på å ha riktig kompetanse og tilnærming i fagarbeidet, som vil alltid måtte tilpasses den enkelte beboer og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Kultursensitivitet
Viktig er imidlertid en åpenhet og nysgjerrighet overfor den enkeltes særegne livserfaringer og individualitet, i tillegg til en generell kulturkompetanse og bevissthet om store variasjoner internt i ulike samfunn. Forskning viser at i mellommenneskelige møter er det viktigere med en kultursensitiv holdning enn kunnskap om den konkrete kulturen personen kommer fra.
Ut ifra denne kunnskap er det et mål for oss å også rekruttere medarbeidere med egen flyktning/asylsøkerbakgrunn eller første generasjons innvandrer. Samtidig vil de stå som levende rollemodeller i et sosialt læringsperspektiv.
Brukermedvirkning
Reell brukerinnflytelse forutsetter at forvaltning, fagprofesjoner og behandlingsapparat er bevisst og kritisk til sin egen maktposisjon og legger myndiggjøring av beboere til grunn for sitt arbeid. Dette innebærer at beboere tilføres økt makt og innflytelse og i størst mulig grad settes i stand til å selv ta valg. Slik skal alle sikres muligheten til å kunne leve et mest mulig meningsfullt og selvstendig liv til tross for sykdom eller funksjonstap
Samarbeid med familie og pårørende
Ethvert samarbeid med familie, pårørende og andre nærstående<br />må være forankret i beboerens ønske og samtykke, og at krav til taushetsplikt<br />ivaretas slik, jf. helsepersonelloven § 21.
Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder for involvering av<br />pårørende fra 2017, [1] som er en rettesnor og veileder i Husly sitt arbeid. Målet med arbeidet er at familie og pårørende skal bli involvert i tjenesten til beste for beboeren og pårørende selv. I vårt arbeid vil det derfor være viktig å kartlegge hvilken rolle familie og pårørende skal ha opp mot beboer, og i hvor stor grad de skal involveres. Blant annet kan dette dreie seg om å koble til etablert og nytt nettverk. Familie og pårørende sitter ofte på nyttig kunnskap og kompetanse om beboeren, som vi i Husly og andre samarbeidspartnere vil kunne dra nytte av.
Forebygging av vold og trusler
Husly har fokus på sikkerhet når det gjelder ivaretakelse av den enkelte<br />beboer når de er hos oss. På bakgrunn av innhentet informasjon og kartlegging utarbeider vi ROS-analyser og prosedyrer for gunstig ivaretakelse.<br />Når det gjelder utfordrende atferd i form av vold, selvskading eller rømming har vi erfaring og prosedyrer som sikrer forsvarlig håndtering av dette.
Betraktninger om selvmordsnærhet
Kunnskapen om selvmord er viktig når man forholder seg til selvskader og selvmord blant beboere i institusjon. Selvmord, selvmordsnære handlinger og selvskader kan også forstås som kommunikasjon.
Handlingene får betydning og mening i en sosial sammenheng. Dette omfatter andres oppfattelse av selvskade og selvmordsnære handlinger og andres tolkninger av selvmordet. Denne oppfattelsen og disse tolkningene er ikke alltid dekkende for den enkelte beboerens egen mening og motiv med handlingen.<br />Den enkelte må forstås som et handlende individ i samhandling med andre innenfor en kontekst og at denne situasjonen er i forandring over tid. Særlig for personer som har opplevd store endringer i sin livssituasjon, eller lever i en situasjon med stor uforutsigbarhet, er det viktig å ha med dette perspektivet for å forstå selvskade og selvmordsatferd.
Selvmordstanker og ytringer, selvskading, selvmordsforsøk og selvmord<br />kan alle forstås som ulike uttrykk for eksistensielle, sosiale, psykiske og<br />fysiske lidelser.